Velferdssamfunnet

6. Velferdssamfunnet

– vi får etter behov og yter etter evne

Helsepartiet ser at sikkerhetsnettet i velferdssamfunnet svekkes. Endringene fører til et kaldere samfunn, der de som rammes ikke lengre kan være trygg på at storsamfunnet er der for dem.

I forrige århundre forsto samfunnsbyggerne, at investering i innbyggerne, er å investere i landets fremtid. De bygget opp skoletilbudet og universiteter, helsetjenester og sosiale velferdsordninger. De satset på offentlige bad, skolefrokoster og trygghet for innbyggerne. Dette fikk de til lenge før Norge fikk enorme oljeinntekter.

Regjeringene som har styrt etter år 2000, har systematisk bygget ned de kollektive velferdsordningene gjennom en rekke reformer. Begrunnelsen har vært, at staten ikke har råd til å opprettholde ordningene i samme form som tidligere. Kutt og innsparing i de offentlige tjenester, har høyere prioritet enn gode velferdsordninger til befolkningen. Dette til tross for at vi nå er et av verdens rikeste land.

Dagens praksis i NAV, har ført til at for mange får avslag på søknader om uføretrygd og arbeidsavklaringspenger, og ofte blir stående uten økonomisk støtte. At NAV underkjenner legeattester fra leger som kjenner pasienten godt, bidrar til at man frykter NAV istedenfor at NAV bidrar til løsningen. Syke mennesker blir ikke friskere av å frykte NAV. I tillegg har ikke alle NAV-ansatte gode nok arbeidsvilkår til å yte god service, og gi nok veiledning og oppfølging til brukerne.

Et viktig prinsipp i Norge har vært at de universelle tjenestene skal holde så høy kvalitet, at folk med høyere inntekter ikke ser behov for å kjøpe helseforsikringer og tjenester i det private markedet. Men, stadig flere ser behov for private helseforsikringer og private pensjonsforsikringer, fordi de ikke lenger kan stole på tjenestene og ytelsene fra velferdsstaten.

Helsepartiet vil bevare og styrke velferdssamfunnet

Det er viktig å sikre gode velferdsordninger, som helse- og omsorgstjenester for alle, og det er viktig å sikre inntekt ved inntektsbortfall. Helsepartiet mener at norsk økonomi har mulighet til å sikre velferden – i alle livsfaser – for alle.

Velferdssamfunnet gir etter behov

Mange faller i dag utenfor velferdsstatens støtteordninger. Det er et normalt hverdagsliv som er drømmen for de fleste, når helsen svikter. Og det er nettopp det å få mulighet til en velferd så nær et vanlig, normalt liv, for de som er syke eller av andre grunner har falt utenfor et yrkesaktivt liv, som er det Helsepartiet vil legge til rette for..

For flere kan det å få, eller beholde en jobb, selv om den ikke er mer enn tilsvarende 10-20% stilling, være det som gir en opplevelse av velferd.

For mange er det å få helsehjelp når de trenger det, og for andre igjen er det stabilitet, eller trygghet for at de får hjelp til bolig i form av bostøtte.

Helsepartiet vil :

prioritere større bruk av offentlige midler til å styrke velferden.at helsehjelp av høy kvalitet tilbys etter behov.at merutgifter som følge av sykdom/skade dekkes av det offentlige.at mennesker møtes med verdighet og respekt i møte NAV. At NAV ansatte skal ha arbeidsvilkår, som gjør det mulig å møte brukerne med verdighet og respekt.innføre prinsipper om dialog, individuell oppfølging og brukermedvirkning i møte med NAV.  at NAV samarbeider med den enkelte bruker, arbeidsgivere, helsevesenet, skoler og forskningsmiljøer,  for å sikre brukervennlige løsninger og effektive tjenester. ha en kvalitetsheving og ansvarliggjøring av saksbehandleres rolle i møte med bruker.sørge for at arbeidsmarkedstiltak i større grad sikrer formell kompetanse.at NAV skal gis større handlingsrom for å finne individuelle løsninger.

Alle skal ha mulighet for å arbeide

For en arbeidsgiver, er det i dag en risiko å ansette personer som har helseutfordringer, som kronisk sykdom eller handicap. Dette gjør at samfunnet ikke fullt ut utnytter innbyggernes arbeidskapasitet. Vel så viktig, er den positive helseeffekten mange flere vil kunne ha av å være i arbeid, heltid eller deltid.

Helsepartiet vil:

bidra til et godt og inkluderende arbeidsliv med plass til alle.at det skal legges til rette for, at arbeidsgivere ser en gevinst med å ansette personer som har helsemessige utfordringer. Fjerning av arbeidsgiveravgift for personer med klart definerte helseutfordringerat arbeidsgiver skal ha mulighet til å søke fritak fra arbeidsgiverperioden, når den ansatte har krav på sykepenger ved kronisk sykdom.at flere inkluderes i arbeidslivet, ved styrking av ordninger som varig tilrettelagt arbeid, lønnstilskuddsordninger m.fl.utrede bedre tilbud om lønnstilskudd til bedrifter, slik at flere får tilgang til arbeidsmarkedet.

Økonomisk sikring ved inntektsbortfall

Pensjonsreformen, uførereformen og endring av arbeidsavklaringspengeordningen, har alle hatt som siktemål å redusere statens kostnader, ved å redusere ytelsene til enkeltindivider. Det er en grunnleggende forskjell på å redusere kostnadene fordi flere er friske, og færre trenger ytelsene, og Stortingets måte, som har vært å redusere kostnadene gjennom å redusere ytelsene til enkeltpersoner.

Generelt har Stortinget vedtatt reformer som reduserer ytelser over tid, gjennom ordninger som levealdersjustering, og ulike avkortninger og samordninger.

Enda mer alvorlig er det, at Stortinget har innført en karenstid i ordningen for Arbeidsavklaringspenger (AAP). Dette har medført at personer som fortsatt har en uavklart helsesituasjon etter tre år med AAP, står uten ytelser fra NAV. For å få sosialhjelp fra kommunen, er kravet at de først må ha solgt alt de eier for å leve. I stadig større grad ser vi at sykdom skaper fattigdom.

Alderspensjon er, etter reformen i 2011 og frem til 2020, regulert årlig med økning tilsvarende gjennomsnittlig lønnsvekst, fratrukket 0,75 %.

Fra 2021, reguleres økning i ytelsene tilsvarende gjennomsnittet av prisvekst og lønnsvekst, men aldri høyere enn lønnsveksten. Dette er fortsatt en underregulering.

Helsepartiet vil:

at minsteytelsene i folketrygden økes, slik at folketrygden sikrer en inntekt man kan leve av.heve de laveste trygdeytelsene opp på et forsvarlig nivå.at ytelsene fra folketrygden reguleres tilsvarende gjennomsnittlig lønnsvekst i staten.

Situasjonsbetinget borgerlønn

Noen ganger havner enkeltpersoner i vanskelige livssituasjoner, uten evne eller mulighet til å skaffe seg inntekt til livsopphold, og uten rett til støtte gjennom velferdsstatens ordninger. Dette kan føre til livskriser med svært alvorlig utgang.

Helsepartiet ønsker et velferdssamfunn som tar vare på alle, og sørger for at det finnes en bunnplanke i velferdsstaten, hvis man blir stående uten rettigheter til støtte fra eksisterende ordninger. Vi kaller dette en situasjonsbetinget borgerlønn.

Helsepartiet vil:

at alle skal sikres økonomisk ved inntektsbortfall. at ingen skal være nødt til å selge alt de eier, før de kan få rett til sosialhjelp. opprette en situasjonsbetinget borgerlønn, som en rettighet for de som mister tidsbegrensede rettigheter fra NAV, uten å være i lønnet arbeid.

Alderspensjon

Økonomisk sikring som alderspensjonist, er omtalt under kapittel 9. Den tredje alder – et godt liv som pensjonist.

Uføretrygd

Uførereformen var en følge av pensjonsreformen. Alle regjeringer fra 2001 har vært involvert i reformen, som ble vedtatt i 2011, og gjennomført under sittende regjering fra 2015.

Det har vært hevdet, at reformen skulle gjøre det enklere å utnytte restarbeidsevnen, gjennom arbeid ved siden av uføretrygd. Imidlertid fremstår reformen som en del av pensjonsreformen, hvor den uttalte hensikt var å redusere statens utbetalinger.

For å ha rett til uføretrygd, må arbeidsevnen være minst 50 % redusert. Årlig ytelse er 66 % av gjennomsnittsinntekt av 3 av siste 5 års inntekt før man ble syk, oppad begrenset til 6 G (G = grunnbeløp og er kr. 101.351 per 1. mai 2020). Det betyr at maksimal uføretrygd er vel 400.000. Minsteytelsen for enslige er 2,48 G, som blir avkortet dersom man bor sammen med ektefelle eller samboer. Uføretrygdede blir alderspensjonister fra fylte 67 år. Fem år etter at reformen ble innført, viser tall at arbeidsaktiviteten blant uføre ikke har økt som ønsket.

Etter Helsepartiets erfaring og vurdering, er det høye antallet uføretrygdede i Norge (350.000 personer, og mer enn 10 % av arbeidsfør befolkning mellom 18 og 67 år), en følge av kronisk sykdom. Det er ikke en følge av at ordningene er så gode, at de oppmuntrer til uførhet, eller at det først og fremst er skjult arbeidsledighet. Vi tror ikke at vi reduserer antall uføretrygdede ved å redusere ytelsene, eller å tilby de som er syke arbeid. Vi tror vi må legge vekt på å holde befolkningen friske, og sørge for at de syke blir friskere, kanskje så friske at de kan gjenoppta sitt arbeid.

Vår erfaring er at de aller fleste ønsker å være i arbeid, dersom de har mulighet for det. Det er ingen økonomisk gullgruve å være uføretrygdet. Helsepartiet mener ytelsene til uføre må være på et anstendig nivå, som forhindrer utvikling av fattigdom, og ytterligere bidrar til å øke sykdomsbyrden.

Helsepartiet vil:

utrede konsekvensene av uførereformen. Ingen skulle tape på innføringen av reformen, Helsepartiet vil sørge for at faktisk ingen gjør det. gjeninnføre utregningsmetoden for uføretrygd som gjaldt før reformen inntrådte, eller endre dagens ordning, slik at intensjonen om at ingen skulle tape på endringen oppnås. ha en mer gradert uføretrygd fra 20-80 prosent. Da får flere syke mulighet til å arbeide noe.at støtten til unge uføre økes.at minsteytelsene i folketrygden økes, slik at folketrygden sikrer en inntekt man kan leve av.  gjeninnføre barnetillegget på uføretrygd. Etter ny utregning, som ble innført 01.01.2017, kan man kun motta uføretrygd og barnetillegg tilsvarende 95 % av lønn, før sykdom. fjerne avkortningen av uføretrygden for gifte og samboende.

Arbeidsavklaringspenger

Arbeidsavklaringspenger (AAP) er en tidsbegrenset, statlig ytelse i perioden det tar å avklare en persons arbeidsevne, fullføre behandling eller gjennomføre omskolering. Fra 2018 ble tidsperioden en person kunne få ytelsen, redusert fra fire til tre år, og det ble innført en karenstid på 12 måneder, før man fikk ny rett til støtte fra ordningen. Resultatet av denne endringen, var at mange som fortsatt hadde en uavklart helse- og arbeidssituasjon, ble fratatt AAP, uten rett til andre ytelser, fordi de var uavklarte.

Helsepartiet vil:

reversere begrensningen på tre år for AAP, og oppheve karenstiden.arbeidsavklaringspenger må tilbys frem til brukeren er ferdig avklart. Avklaring er et gjensidig/likeverdig samarbeid mellom bruker, NAV og behandler(e).at det fortsatt må være vesentlig skille mellom Folketrygdloven og Sosialtjenesteloven knyttet til helse. fjerne ordningen med avkortning av arbeidsavklaringspenger for unge under 25 år.at behandlende leges vurdering går foran ekstern spesialist, som ikke har møtt pasienten.  stoppe NAVs bruk av eksterne spesialister, som kan overprøve pasientens behandlende lege. Dersom NAV har behov for en «second opinion» fra andre enn behandlende lege, skal NAV finne frem til spesialist i samråd med, og godkjent av, pasient og fastlege.vil innføre prinsippet om at ingen avgjørelse skal tas om den enkelte, uten samtykke. at NAV må skille på «lette» og «tunge» saker. I dag legges alt i samme bunke, både for AAP og uføretrygd. Rettferdighet, individuelle hensyn og skjønn må utvises. Det må være tettere samarbeid mellom NAV, klienten og sosionom/andre støttefunksjoner. Avstand skaper manglende forståelse for saken.ha et tilgjengelig NAV. Det må være enkelt å få møte saksbehandler, både fysisk og via telefon.at faste saksbehandlere må betjene den enkelte, slik at klienten kan forholde seg hovedsakelig til én person. Dette øker sikkerheten for at vesentlige opplysninger ikke faller ut av saken. Det gir bruker økt trygghet og er mer rasjonelt for alle.at det skal være relativt enkelt å bytte saksbehandler, på brukers initiativ.at NAVs egne mål «Til stede, tydelige og løsningsorientert», må blir mer enn tomme floskler.

Bostøtte

Bostøtte er en behovsprøvd, statlig støtteordning for husstander med lav inntekt og høye boutgifter.

Helsepartiet vil:

gjennomgå bostøtteordningen, og sørge for at svake grupper får benytte ordningenheve taket for bostøtte for uføre. Etter reglene innført 01.01.17, er taket for å kunne motta bostøtte lavere enn minstesatsen for uføretrygd, slik at ingen uføre har rett på bostøtte, unntatt dersom man har barn. sørge for at særregelen for unge uføre har en reell betydning. Etter reglene som ble innført fra 01.01.17, er inntektsgrensen for å kunne motta bostøtte satt lavere enn minsteytelsen for unge uføre, noe som gjør at unge uføre ikke kan motta bostøtte dersom man ikke har barn.at boplikten på to år i en kommune for å få tilrettelagt bolig, må fjernes.

Den tredje sektor

Den tredje sektor omfatter frivillige organisasjoner og andre private virksomheter, som ikke drives for å oppnå fortjeneste. Frivillige organisasjoner bidrar på ulike måter med aktiviteter som øker velferden i samfunnet. Samarbeid mellom frivillige organisasjoner og det offentlige, blant annet gjennom støtteordninger, rimelig leie og annen tilrettelegging, har vært en av hjørnesteinene i velferdsstaten.

Velferd omfatter også ulike frivillige organisasjoner, foreningsarbeid, kultur og idrett.

Helsepartiet vil:

at staten bidrar til, og støtter utvikling av velferdstiltak i regi av ulike frivillige organisasjoner og virksomheter.