Helsepartiet har med forskrekkelse sett hvordan den blå regjeringen har kuttet i samfunnsordninger som er ment å sikre mennesker som allerede har trange kår. Forskjellene øker drastisk i Norge og det rammer hele nasjonen på sikt. Statistisk sentralbyrå advarer mot de økte forskjellene i Norge nå.
Se sendingen på Helsepartiets web-TV om AAP og uføres situasjon her.
Helsepartiet ser nødvendigheten av politikk for å sikre grupper som allerede er svært utsatte.
Dette er hentet fra Helsepartiets stortingsprogram 2021- 2025:
Alderspensjon
Økonomisk sikring som alderspensjonist, er omtalt under kapittel 9. Den tredje alder – et godt liv som pensjonist.
Uføretrygd
Uførereformen var en følge av pensjonsreformen. Alle regjeringer fra 2001 har vært involvert i reformen, som ble vedtatt i 2011, og gjennomført under sittende regjering fra 2015.
Det har vært hevdet, at reformen skulle gjøre det enklere å utnytte restarbeidsevnen, gjennom arbeid ved siden av uføretrygd. Imidlertid fremstår reformen som en del av pensjonsreformen, hvor den uttalte hensikt var å redusere statens utbetalinger.
For å ha rett til uføretrygd, må arbeidsevnen være minst 50 % redusert. Årlig ytelse er 66 % av gjennomsnittsinntekt av 3 av siste 5 års inntekt før man ble syk, oppad begrenset til 6 G (G = grunnbeløp og er kr. 101.351 per 1. mai 2020). Det betyr at maksimal uføretrygd er vel 400.000. Minsteytelsen for enslige er 2,48 G, som blir avkortet dersom man bor sammen med ektefelle eller samboer. Uføretrygdede blir alderspensjonister fra fylte 67 år. Fem år etter at reformen ble innført, viser tall at arbeidsaktiviteten blant uføre ikke har økt som ønsket.
Etter Helsepartiets erfaring og vurdering, er det høye antallet uføretrygdede i Norge (350.000 personer, og mer enn 10 % av arbeidsfør befolkning mellom 18 og 67 år), en følge av kronisk sykdom. Det er ikke en følge av at ordningene er så gode, at de oppmuntrer til uførhet, eller at det først og fremst er skjult arbeidsledighet. Vi tror ikke at vi reduserer antall uføretrygdede ved å redusere ytelsene, eller å tilby de som er syke arbeid. Vi tror vi må legge vekt på å holde befolkningen friske, og sørge for at de syke blir friskere, kanskje så friske at de kan gjenoppta sitt arbeid.
Vår erfaring er at de aller fleste ønsker å være i arbeid, dersom de har mulighet for det. Det er ingen økonomisk gullgruve å være uføretrygdet. Helsepartiet mener ytelsene til uføre må være på et anstendig nivå, som forhindrer utvikling av fattigdom, og ytterligere bidrar til å øke sykdomsbyrden.
Helsepartiet vil:
- utrede konsekvensene av uførereformen. Ingen skulle tape på innføringen av reformen, Helsepartiet vil sørge for at faktisk ingen gjør det.
- gjeninnføre utregningsmetoden for uføretrygd som gjaldt før reformen inntrådte, eller endre dagens ordning, slik at intensjonen om at ingen skulle tape på endringen oppnås.
- ha en mer gradert uføretrygd fra 20-80 prosent. Da får flere syke mulighet til å arbeide noe.
- at støtten til unge uføre økes.at minsteytelsene i folketrygden økes, slik at folketrygden sikrer en inntekt man kan leve av.
- gjeninnføre barnetillegget på uføretrygd. Etter ny utregning, som ble innført 01.01.2017, kan man kun motta uføretrygd og barnetillegg tilsvarende 95 % av lønn, før sykdom.
- fjerne avkortningen av uføretrygden for gifte og samboende.
Arbeidsavklaringspenger
Arbeidsavklaringspenger (AAP) er en tidsbegrenset, statlig ytelse i perioden det tar å avklare en persons arbeidsevne, fullføre behandling eller gjennomføre omskolering. Fra 2018 ble tidsperioden en person kunne få ytelsen, redusert fra fire til tre år, og det ble innført en karenstid på 12 måneder, før man fikk ny rett til støtte fra ordningen. Resultatet av denne endringen, var at mange som fortsatt hadde en uavklart helse- og arbeidssituasjon, ble fratatt AAP, uten rett til andre ytelser, fordi de var uavklarte.
Helsepartiet vil:
- reversere begrensningen på tre år for AAP, og oppheve karenstiden.
- arbeidsavklaringspenger må tilbys frem til brukeren er ferdig avklart. Avklaring er et gjensidig/likeverdig samarbeid mellom bruker, NAV og behandler(e).
- at det fortsatt må være vesentlig skille mellom Folketrygdloven og Sosialtjenesteloven knyttet til helse.
- fjerne ordningen med avkortning av arbeidsavklaringspenger for unge under 25 år.
- at behandlende leges vurdering går foran ekstern spesialist, som ikke har møtt pasienten.
- stoppe NAVs bruk av eksterne spesialister, som kan overprøve pasientens behandlende lege. Dersom NAV har behov for en «second opinion» fra andre enn behandlende lege, skal NAV finne frem til spesialist i samråd med, og godkjent av, pasient og fastlege.
- vil innføre prinsippet om at ingen avgjørelse skal tas om den enkelte, uten samtykke.
- at NAV må skille på «lette» og «tunge» saker. I dag legges alt i samme bunke, både for AAP og uføretrygd. Rettferdighet, individuelle hensyn og skjønn må utvises. Det må være tettere samarbeid mellom NAV, klienten og sosionom/andre støttefunksjoner. Avstand skaper manglende forståelse for saken.
- ha et tilgjengelig NAV. Det må være enkelt å få møte saksbehandler, både fysisk og via telefon.
- at faste saksbehandlere må betjene den enkelte, slik at klienten kan forholde seg hovedsakelig til én person. Dette øker sikkerheten for at vesentlige opplysninger ikke faller ut av saken. Det gir bruker økt trygghet og er mer rasjonelt for alle.
- at det skal være relativt enkelt å bytte saksbehandler, på brukers initiativ.
- at NAVs egne mål «Til stede, tydelige og løsningsorientert», må blir mer enn tomme floskler.
Bostøtte
Bostøtte er en behovsprøvd, statlig støtteordning for husstander med lav inntekt og høye boutgifter.
Helsepartiet vil:
- gjennomgå bostøtteordningen, og sørge for at svake grupper får benytte ordningen
- heve taket for bostøtte for uføre. Etter reglene innført 01.01.17, er taket for å kunne motta bostøtte lavere enn minstesatsen for uføretrygd, slik at ingen uføre har rett på bostøtte, unntatt dersom man har barn.
- sørge for at særregelen for unge uføre har en reell betydning. Etter reglene som ble innført fra 01.01.17, er inntektsgrensen for å kunne motta bostøtte satt lavere enn minsteytelsen for unge uføre, noe som gjør at unge uføre ikke kan motta bostøtte dersom man ikke har barn.
- at boplikten på to år i en kommune for å få tilrettelagt bolig, må fjernes.