…men de færreste av oss behøver store mengder forurenset, forstyrrende eller direkte usunn mat.
Mat er både moro og medisin for mange!
Hvordan vi reagerer på ulike næringsstoffer er litt individuelt. Når helsedirektoratets kostholdsråd i dag er 20 år gamle og delvis utdatert, har de ikke fanget opp mye ny forskning. Dagens råd hviler delvis på lobbypress fra ulike produsenter som har vært mer opptatt av fortjeneste enn av folkehelse.
Helsepartiet ser behov for nye kostholdsråd. Disse rådene må hvile på at hvert menneske bør få tatt blodprøver og få råd om hva de optimalt kan spise litt mer av og hva vi bør ha litt mindre av. Det vil kunne forebygge enorme tap av helse og livskvalitet.
Helsepartiets leder Dr. Erik Hexeberg har jobbet i mer enn ti år med nettopp mat som forebygging, behandling og rehabilitering. Med et mye mer ansvarlig forhold til mat kam mange mennesker få bedre liv og helse.
I vårt stortingsprogram for 2021- 2025 finner du dette i kapittel 5 om helse:
Et individtilpasset kosthold for bedre helse
Det er allment akseptert, at et riktig kosthold har stor betydning for å forebygge sykdom, og at det også kan ha stor betydning i behandling av sykdom. Derimot er det ikke full enighet om hva et riktig kosthold er, eller om samme kosthold er riktig for alle. Ofte snakkes det om et «sunt» kosthold, som om dette er noe allmenngyldig, og at oppfatningen av hva dette «sunne» kostholdet er, er uforanderlig.
Helsepartiets kostholds-politikk bygger på prinsippene om verdighet, respekt for enkeltmennesket, individualitet, valgfrihet og det grunnleggende prinsipp om å sette mennesket først. Dessuten erkjenner Helsepartiet, at kunnskap og forskning er i endring, og at det kan være ulik forståelse av kunnskapsgrunnlaget.
Helsepartiet mener helsepersonell og helseinstitusjoner må respektere individenes/pasientenes valg av kosthold, uavhengig av om det er basert på en overbevisning knyttet til livssyn, helsekunnskap eller annet. Helsepersonell har likevel, ut fra en faglig begrunnelse, rett og plikt til å synliggjøre de råd man mener er mest gunstig for pasienten. Dette må også gjelde, når legens råd for den enkelte pasient avviker fra de generelle norske kostråd, som primært gjelder for friske individer uten sykdommer.
Helsepartiet vil:
- at de generelle kostrådene skal legge vekt på individualitet. For noen kan et lavere inntak av karbohydrater, og et høyere inntak av fett enn dagens anbefalinger, gjøre det lettere å unngå vektøkning, utvikling av diabetes type 2 og andre sykdommer forbundet med metabolsk syndrom.
- at rådet om å øke inntaket av grove kornprodukter med 20 % frem til 2021 reverseres.
- at personer med diabetes må anbefales et kosthold som reduserer blodsukkeret.
- at personer med fedme får råd om flere strategier for vektreduksjon, inkludert et kosthold med svært lite karbohydrater.
- at ingen slanke-opereres, uten at de har fått tilbud om et ketogent lavkarbo-kosthold.
- at alle som opplever avhengighet av/tiltrekning til søtsaker, bør slippe å bli eksponert for disse produktene ved handling i dagligvareforretninger.
- arbeide for en lov/forskrift som begrenser dagligvareforretningenes adgang til å plassere godteri og leskedrikker nær kassene i butikken, og kreve at disse plasseres i et eget rom i dagligvarebutikkene.
- avvikle Nøkkelhullmerket, da det ikke er holdepunkter for å hevde at fettfattig og industrielt bearbeidet mat gir helsegevinster.
- når en produsent angir at et produkt har helseeffekter, kreve at de påståtte helseeffektene dokumenteres.
- at det blir forbudt å tilsette ekstra gluten i bakverk.
- at det utredes om en høy eksponering av matproteiner, som gluten og melkeprotein, har bidratt til en økning av betennelsessykdommer.
- at prosessert mat merkes med innhold av omega-3- og omega-6-fett.
- at fôr til husdyr endres, slik at innholdet av omega-3-fett økes og omega-6-fett reduseres. Dette kan gjøres ved å ilegge en særavgift på kraftfôr, som har en høy andel av omega-6-fett sammenlignet med omega-3-fett, som soyaholdig kraftfôr.
- arbeide for at det gis tilskudd til utnytting av gressbeite, og bruk av liknende bærekraftig fôr.
- at merverdiavgift på økologisk mat fjernes, slik at forbruket av økologisk mat økes.
- at alle offentlig godkjente institusjoner, som helseinstitusjoner, sykehjem, barnehager og skolefritidsordninger, skal kunne tilby mat i tråd med hver enkelt persons matintoleranser og preferanser av kosthold, enten det er religiøst eller helsemessig begrunnet. Det betyr blant annet at personer som spiser et lavkarbokosthold av helsemessige grunner, skal få tilbud om et slikt kosthold.
- at Nasjonalt råd for ernæring, skal rapportere direkte til statsråden med ansvar for folkehelse, og ikke til Helsedirektoratet, slik som nå. Helsepartiet mener Nasjonalt råd for ernæring må inkludere fagpersoner med ulike synspunkter, på hva som er et «sunt» kosthold. Rådet må også speile ulike oppfatninger i befolkningen, av hva som er et «sunt» kosthold.
- at norske kostholds-myndigheter skal holde seg oppdatert på ny forskning, og dele dette med befolkningen.